I slutten av desember 2016 kjøpte Øystein Finsrud en maskintilhenger i Trøndelag som hadde nye bremser og var godkjent ved et verksted med Zt verdi på 0,52 (Zt er en betegnelse som sier noe om bremselengde. En høy Zt gir kort bremselengde, en lav gir lang bremselengde. Zt 0,45 og over er godkjent. Under 0,35 er avskilting. Alt mellom er skriftlig mangellapp).
Hengeren var nesten ikke brukt etter forrige godkjenning. Tiden nærmet seg allikevel ny kontroll, og Finsrud dro med seg maskintilhengeren til et lokalt verksted. Der fikk han kjøreforbud grunnet for dårlige bremser (Zt på 0,32). Finsrud mente dette var tull, og fikk utført en veiprøve, dvs praktisk test av bremser i vanlig fart. Dette er den samme type prøve som Statens vegvesen benyttet for å finne fasiten under den store bremseundersøkelsen i 1999 og som er beskrevet i tidligere innlegg.
En rulleprøver skal finne ut hvor sterke bremser et kjøretøy har og dermed fortelle hvordan kjøretøyet vil oppføre seg i praksis når det bremses på vei. Rulleprøveren beregner dette ut ifra en rekke verdier som den får fra kjøretøyet. Disse verdiene kalkuleres så ved hjelp av gitte faktorer for at rulleprøveren skal kunne finne ut bl.a bilens bremselengde. Måten å kvalitetssikre om rulleprøveren har beregnet riktig, er rett å slett å prøve bremsene på en vei, og se om resultatet blir de samme.
Veitesten av bremsene på maskintilghengeren til Finsrud, konkluderte med at han hadde rett. Han hadde gode bremser, tilsvarende en Zt på 0,47.
Verkstedet prøvde på ny, og fant denne gang ut at han fortsatt hadde litt dårlige bremser, men denne gang ikke så dårlig at han hadde kjøreforbud. (Zt 0,38). Finsrud ble anbefalt en stor og kostbar bremsereperasjon, selv om bremsene omtrent var nye og i perfekt stand. Finsrud ga seg imidlertid ikke, og klaget kontrollen inn for Statens vegvesen, slik kontrollforskriften sier man skal gjøre om man er uenig i et resultat.
Etter flere dagers venting foretok tre menn fra Statens vegvesen en ny kontroll, og fant ut at bremsene var mye bedre enn hva verkstedet kom frem til (Zt 0,43), men denne gang var bremsene på mystisk vis blitt ujevne på den ene akselen. De tok derfor en ny prøve som, overraskende nok, viste samme Zt, (0,43), men at de nå ikke var ujevne.
Alle utskriftene fra rulleprøveren viste altså helt forskjellig resultater. De upålitelige bremsetestresultatene er, sjokkerende nok, nøyaktig det samme som skjedde under åpningen av Arendal trafikkstasjon i 1997. Finsrud gav seg fremdeles ikke, og bad om å få kjøre flere prøver som til slutt endte med èn test som gav godkjent resultat og at hengeren til slutt fikk kjøretillatelse.
Finsrud ba Statens vegvesen om en forklaring på hvorfor han i dag sitter med 8 forskjellige resultater på en og samme tilhenger som er urørt mellom testene og som til og med har samme last. Statens vegvesen har «avsluttet» saken og nekter å svare på det.
Høsten 2017
Christer Blankenberg driver eget firma med lastebil. En av oppgavene hans er å kjøre asfalt. Blankenberg importerer derfor en asfalthenger til semitrailer. Hengeren virker til å være i god stand.
Blankenberg tar kontakt med Arendal trafikkstasjon for å få registrert hengeren. Dette har de ikke tid til. Han får derfor beskjed om at han kan gå på et godkjent verksted og ta en bremseprøve og få verkstedet til å kikke litt over den. Blankenberg går på et lokalt verksted som foretar en vanlig EU kontroll. De finner noen små mangler, men de påstår også ut at det er altfor dårlige bremser (Zt 0,37). Det er for lavt til å kunne godkjennes. Det er ingen andre feil og mangler som oppdages i bremsesystemet, bortsett fra en liten luftlekkasje. Blankenberg prøver å justere tilhengerens bremser helt optimalt, i håp om at dette kan løse problemet. Rulleprøverens utskrift fortalte da at bremsene hadde blitt enda dårligere (Zt 0,34). Flere prøver ble tatt og det laveste resultatet er en Zt på 0,24.
Blankenberg forstår ikke dette og gjør noen bremsetester med fullt lass for å se. Da ser han at hengerens bremser er så gode at dekkene avsetter spor på tørr asfalt.
Han beskriver sine opplevelser til verkstedet som ikke kan hjelpe ham, selv om hangeren fullastet setter spor i tørr asfalt. Verkstedet mener likevel det er noe galt med bremsene. Blankenberg får hjelp til å få utført en kontrollerende bremsetest i praksis. Denne prøven viser helt normale bremser, tilsvarende (Zt 0,47). Fabrikkens data sier at det er den bremseverdi som er riktig for denne typen henger.
Blankenberg tar kontakt med Arendal trafikkstasjon som nekter å godta resultater fra praktisk bremsemåling. De er pålagt å sørge for et godkjent resultat fra en rulleprøver. Grunnet ferie kan de ikke hjelpe Blankenberg på flere uker. Da tar de hengeren inn til kontroll og kommer denne gang frem til et resultat på Zt 0,37.
Arendal trafikkstasjon pålegger Blankenberg må skifte bremsebelegg, noe han naturligvis ikke ønsker. Han viser til at hengeren er testet flere ganger i praksis med nøyaktig samme resultat. Trafikkstasjonen nekter å høre på hans argumenter. Derfor velger også Blankenberg å sende en klage på Statens vegvesen sin kontroll. Dette blir meget dårlig mottatt av Arendal trafikkstasjon. Blankenberg blir umiddelbart kalt inn på et møte der flere kontrollører og folk fra ledelsen på trafikkstasjonen konfronterer ham. De understreker at de ikke vil ha noen klage, og at han må fikse bremsene før han får hengeren registrert. De tilbyr imidlertid å kjøre én test til, under forutsetning av at han trekker den skriftlige klagen. Blankenberg opplever stemningen som trykkende, blir noe forfjamset, men sier at han ikke er ute etter å lage bråk, så han aksepterer tilbudet. Kontrollørene og ledelsen i Arendal trafikkstasjon ber ham sette hengeren igjen til dagen etter, men sier at de ikke ønsker at bileier Blankenberg er tilstede under kontrollen neste dag.
Så blir gjort, og utpå ettermiddagen ringer det fra trafikkstasjonen. De har tatt en ny kontroll, men bremsene er ikke gode nok nå heller. Zt på 0,4449 forteller de. Altså nesten 0,45 (godkjent). Vegvesenet hevder imidlertid at dette er så langt ifra at hengeren ikke kan registreres.
Kontrollørene ved trafikkstasjonen mener at han må varmkjøre bremsene på hengeren og komme tilbake noen dager etter. Christer Blankenberg håper at det hele vil ordne seg om han prøver, for han trenger så sårt hengeren i kjøring. Varmkjøringen blir gjort, og ny bremsekontroll på rulleprøveren til Arendal trafikkstasjon viser at bremsene nok en gang har blitt mye dårligere. Zt 0,39.
Blankenberg blir skuffet og lei og vet ikke helt hva han skal gjøre. Kontrolløren ved trafikkstasjonen forteller at han må bytte bremser om han skal få dette til. Det er bremsebelegget som er ødelagt, påstår de. Blankenberg er ikke enig, han VET jo at bremsene er gode for det har jo praktisk test vist. Men, hva kan han gjøre? Hengeren blir tatt med hjem, bremser skiftes og ny kontroll bestilles.
Med godt mot får han ny time på Arendal trafikkstasjon. De nye bremsene skal testes. Svaret er nedslående. Resultatet med nye bremser er gått fra vondt til verre. Zt 0,34.
Christer Blankenberg fortviler. Han får derfor utført en ny praktisk kontrollprøve på tilhengeren for å få fasiten. Resultatet? Bremsene er nøyaktig like gode nå, som de var med de gamle. Det ble ingen forskjell.
Den 4/9 2017 sender Blankenberg en klage til Statens vegvesen i håp om å kunne få registrert tilhengeren. Han beskriver de vilt sprikende bremsemålinger fra 0,24 – 0,34, 0,37- 0,39 – til 0,4449. Han skriver i klagen at han mener rulleprøveren har store feil og mangler. Den 29/9 svarer Statens vegvesen, ved Overingeniør Einar Kalaoja, på hans klage med følgende konklusjon:
Einar Kalaoja, Statens vegvesen (foto: Aftenposten)
«Region sør vil med hjemmel i Kjøretøyforskriften kapittel 26 opprettholde vårt opprinnelige vedtak om ikke å godkjenne semitraileren med tanke på bremsekraft. Vi oversendes saken til Vegdirektoratet for endelig avgjørelse.»
Tilhengeren til Christer Blankenberg, som i praksis tilsynelatende virker slik som fabrikanten sier den skal virke, kom derfor ikke i drift denne sesongen.
Våren 2018
David Jørgensen er sjåfør ved et av landets største transportfirmaer. Han kjører krokbil, og har nylig vært til EU kontroll med vogntoget. Han er misfornøyd med resultatet fordi han mener at tilhengeren han kjører ikke skulle vært godkjent pga dårlige bremser. Dette begrunner han med at når han flytter en krokkasse fra lastebilen over på tilhengeren, så ruller tilhengeren av sted selv om den står med fulle bremser på, og veien er nesten helt flat. Han har tatt problemet opp med det lokale verkstedet som har godkjent tilhengeren, men de mener alt er i orden.
Jørgensen får utført en kontrollerende praktisk bremsemåling av tilhengeren på samme måte som Statens vegvesen gjorde for å finne fasiten i den store bremseundersøkelsen i 1999. Han vil ikke kjøre mer med tilhengeren, før han er trygg på at den er i orden. Han er redd for at han kan havne i en alvorlig trafikkulykke om han ikke gjør noe. Tilhengeren veier nesten 30 tonn med fullt lass.
David Jørgensen har helt rett. Tilhengeren er livsfarlig. Den har omtrent ikke bremser. Kontrollen utført på et lokalt verksted påsto imidlertid at bremsene var gode – med god margin.
Jørgensen er glad for at han ikke gav seg, og stiller seg i dag helt uforstående til hvordan dette er mulig. Han undrer seg også på hvem som er ansvarlig om han havner i en ulykke og dårlige bremser viser seg å være en medvirkende årsak.
Statens vegvesen vet at rulleprøverne er feil
I Statens vegvesen er det mange personer som, med støtte både fra trafikkpoliti, forsvaret og andre fagfolk, har jobbet iherdig med å få rettet opp det som er en skamplett for trafikknorge. En situasjon som både har trafikksikkerhetsmessige dramatiske konsekvenser og som påfører transportnæringen enorme unødige kostnader. I noen tilfeller vet vi også at det får rettsikkerhetsmessige konsekvenser ved at sjåfører blir uriktig dømt for ulykker de ikke hadde noen forutsetninger for å kunne forhindre.
Toppsjefene
Lars Aksnes, Veidirektoratet (foto: Stv. Aftenblad) Sigurd Olav Olsen, Veidirektoratet (foto: LinkedIn)
Så sent som i 2015 svarer toppsjefene i Veidirektoratet, Lars Aksnes og Sigurd Olav Olsen, i en kommentar til en varsling at:
«Du har i varslingen anført at du har kommet over et betydelig antall tilfeller der trafikkfarlige kjøretøy som er godkjent på periodisk kontroll likevel har livsfarlige feil og mangler. Staten vegvesen mener at det ikke er grunnlag for denne påstanden.»
Hva har egentlig skjedd siden avsløringene på slutten av 90-tallet og frem til i dag? Følg med. Vi kommer med mer.