Arendal – tidlig vinter 2018

Helge Andersen ligger på sofaen og stirrer i taket. Det er over. Det er slutt. De vant. Han har ligget der hele dagen. Han vet ikke selv at det nå har blitt kveld. Det er kaldt inne, men han orker ikke gå ut og hente mer ved til ovnen. Han tar på seg et ekstra pledd. Hodet spinner med tanker. Tanker som er i ferd med å spise ham opp. Han var hjemme i går også, men han husker ingenting av hva som skjedde. Egentlig går han nesten i zombie-tilstand og lever litt fra dag til dag.

Helge Andersen – Norges fremste spesialist på bremser for tunge kjøretøy. En helt i Statens vegvesen noen år tidligere. En person som ble hyllet for sin geniale oppfinnelse som løste det som «alle» mente var det største trafikksikkerhetsmessige problemet for tungbilnorge – bremsekontroller som ikke virker. Han vant priser og reiste land og strand rundt og hjalp bransjen med bremseutfordringer. Han, av alle, ligger på sofaen og stirrer apatisk i taket. Han var kjent for sitt pågangsmot, sine fortellerevner og en nesten ufattelig kunnskap om bremser på store biler.

Helge prøver å sortere tankene litt. Han er ganske overbevist om at han har pirket bort i noe som nok er langt større enn han tørr å tenke. Han mener selv at det han har vært utsatt for, ikke bare kan være enkelttilfeller, dårlig personalbehandling og at noen ikke liker ham. Til det er alvoret for stort. Det han har vært utsatt for er for sofistikert til at «normale» folk kan stå bak det. Han sier ofte til seg selv at han nok er litt paranoid, men jo mer han tenker på episodene, dess mer blir han overbevist at han har noen med enorme ressurser, gjennomføringvilje og kompetanse etter seg.

Faren til Helge, Sven, er en god kar. En som bryr seg. Han hadde irritert seg over at skolen, som barnebarna gikk på, ikke hadde penger eller bil til å dra på utflukter med. Så han kjøper rett og slett en buss til dem. En klassiker av en buss som ble enormt populær blant elever og lærere. Helge elsket også den bussen. Den åpnet for muligheter de ikke hadde før.

Helge, Julie og Sven Andersen sammen med Bamsebussen

En gang i 2013 skulle de bruke bussen til å dra på dragrace-stevne i Fyresdal. Helge Andersen, som selv hadde skrudd på og sjekket bussen, skulle være sjåfør. 30 personer ble med. Mange unger, blant annet Helges egne barn. Denne bussen, ført av Norges fremste bremsespesialist, mister plutselig bremsekraften. Ved alt hell klarer Helge å rulle den inn på en rasteplass. Tilfeldighetene ville at når bremsene sviktet, så var det faktisk mulig å få stoppet den. Hadde det skjedd i bakkene ned til Fyresdal, hadde bussen garantert forulykket. Helge oppdager sammen med andre fagfolk at bremsene er tuklet med. Gjort på en utspekulert måte, slik at bremsekraften skulle være der når de startet, men «forsvinne» under kjøring. Og akkurat det skjedde. De som hadde gjort det, visste nøyaktig hva de skulle gjøre. Sjekk fakta om hendelsen HER

Helge og kona, Tone, ble naturligvis skremt av dette. Oftere og oftere begynte de å kjøre ungene til skolene om morgenene. De var rett og slett redde for dem. Én dag hadde Tone kjørt minstejenten Julie til skolen. Hun tar et ærend etter leveringen og blir så plutselig kontaktet av skolen. Hun fikk en melding fra læreren – «Fravær notert – ønsk Julie god bedring». Skolen har et system for hjem-skole samarbeid hvor beskjeder skal gis om slike ting. Men, verken Helge eller Tone hadde brukt dette denne dagen. Hvorfor sier så skolen «god bedring»?? Jo, det viser seg at Tones private epost var blitt brukt. Noen har hacket seg inn på denne og sendt melding til skolen om at ungen ikke kom – hun var «syk».

Hadde noen sendt epost til skolen for at skolen ikke skulle savne ungen? Var det rett og slett planen og kidnappe ungen den dagen? Ble det hele ødelagt av at ungen ikke gikk til skolen, som hun oftest gjorde, men ble kjørt?

Helge har, foruten «alt» av sertifikat innen bil og tungbil, også sertifikat for helikopter. En hobby han setter stor pris på. En dag på sommeren 2018 skulle han fly med en løytnant i forsvaret fra Skien. Helikopteret var i tipp-topp stand og hadde nettopp hatt service. Helge er likevel veldig nøye med å gjøre en sjekk før de flyr – det ligger litt i blodet når man flyr helikopter og i tillegg hele sitt liv har jobbet med kontroll av tunge kjøretøy. De fløy litt omveier og hadde en fin tur til Arendal hvor de landet på jordet utenfor Helges far etter en og en halv time. Helge går for sikkerhets skyld også over helikopteret etter landing, slik prosedyrene sier – og fordi det ligger i blodet.

Dagen etter hadde han avtalt en kul greie med datteren. Hun var utplasser på et Volvo-verksted i nærheten og de to var blitt enig om at hun skulle hentes med helikopter den dagen. Selvfølgelig veldig stas for datteren.

Helge kjører full sjekk også nå – såkalt «preflight inspection». Alt er fint. Alt stemmer og motoren er tørr og fin.

Turen er veldig kort. Det tok bare et par minutt. Han lander og alle smiler. Datteren synes hun har en kul pappa. Men, så skriker en av de ansatte på verkstedet opp  – «Det renner olje ut av maskinen!!». HVA?!?. Et helikopter som nettopp har vært inne på service, som Helge selv nettopp har sjekket – lekker olje?

Det viser seg at i løpet av natten, så har noen vært inne og løsnet på oljefilteret. Ikke skrudd det av, men bare løsnet det. Veldig sofistikert gjort. Det skulle være slik at alt skulle være fint når han lettet, men så skulle ting gå galt i luften. Omtrent like nøye planlagt som når bremsene på bussen ble fiklet med. De hadde nok ikke regnet med at Helges neste tur bare var på et par minutt … Sjekk fakta om hendelsen HER

Datteren til Helge, Julie, har forøvrig senere blitt ivrig i dragrace-miljøet. Senhøsten 2018 bestemmer familien seg for å dra til Oslo Motorshow. Julie viser seg å være et talent og bilen hennes fungerer bra. Julie har nok arvet noe av farens talent med å håndtere kjøretøy og mekke dem i stand.

Bilen har fått en egen tilhenger som brukes til å frakte til stevner og øving. Nå var hele familien på vei opp E18 og gledet seg veldig til stevnet. Stemningen i bilen er god og latteren sitter løst. De nærmer seg så Drammen og plutselig kommer det et stort BANG! Helge ser i speilet og oppdager et gnistregn uten sidestykke. De kjører i ca 80 km/t og nå rykker det og slenger fælt. Helge klarer å stoppe og det blir et fæla kaos på E18. Men, heldigvis klarte Helge å hindre at det ble en større ulykke. Hva hadde skjedd?? Jo, Helge går ut og ser at de to stagene, i V-form, som går fra bilkroken til hengeren er knekt rett av. To stag. Knekt. Samtidig. På samme sted. Det skal ikke være mulig.

Helge får gjort sine undersøkelser i ettertid. Det er ikke noe tretthetsbrudd. Det er noen som har villet dette skulle skje. De har laget to snitt under stagene. Igjen, på en sofistikert måte skulle alt se OK ut når de startet, for så å ende med katastrofe etter en tids kjøring. Akkurat som med bussbremsene, oljefilteret på helikopteret og nå altså tilhengeren til Julie. Det hører med til historien at det hadde stått i avisen noen dager før at Julie skulle på langtur med hengeren og dragracebilen. Sjekk fakta om hendelsen HER.

Helge ligger, som sagt, på sofaen. Tenker mye. Han har arvet mye av godheten til faren. Velviljen. Men, han har også arvet en annen verdi fra Sven, og det er at «rett skal være rett». Helge klarer å samle sammen en gruppe mennesker. Kamerater, folk som kjenner seg igjen i det han har vært igjennom. Trafikkpolitifolk, folk fra transportnæringen. Ja, til og med fastlegen stiller opp. Helge vil gjøre noe. Han tar kontakt med en han mener kan hjelpe til med å lage en plan. Helge bestemmer seg for å stå opp fra sofaen.

Hva var det egentlig som hadde skjedd med Helge fra han ble hyllet av alle, til han lå apatisk på sofaen? Med to pledd over seg, uten å vite om det var dag eller natt. Hvem hadde han provosert?

Vi må litt bakover i tid igjen.

0 Shares