Den nye trafikkstasjonen sto ferdig i 1997, tegnet av arkitekt Einar Myraker, og skal dekke kystsonen i Aust- Agder. Trafikkstasjonen er plassert på et høydedrag på Stoa-området nær E 18 og øst for riksvei 42. Bygget består av kontrollhaller, kontoravsnitt, trafikkseksjon, en egen kontorseksjon, samt kantine og møterom.
I november 1997 var alt klart. Da skulle trafikkstasjonen presenteres på herskaplig vis. Det var åpne dører for publikum, som skulle få se den nye trafikkstasjonen på nært hold. De ansatte var stolte over både byggverk og utstyr, men ikke minst av at nå skulle man på en hyggelig måte fortelle om arbeidsplassen sin. På uteområdet var det pyntet med dekorative blomster. Plener og områder var ryddet og rene. Gamle biler fra veteranbilklubben var leid inn for å skape god stemning og skape relasjoner. Arbeidsoppgavene var fordelt mellom merkantilt og teknisk personell, alt lå til rette for en hyggelig og minnerik opplevelse.
I hallene ble det demonstrert kontroll av kjøretøy, både lette og tunge. Kontrollhallene var fulle av moderne teknologi. Lysjusteringsapparater, støymåler, avgassmåler, støtdempertester, bremseprøver, sporingsmåler, stillegående løftebukk med crossjekk. Publikum stilte opp i hopetall. Så mange at de måtte fordeles i grupper for at alt skulle gå trygt for seg.
Noen fulgte kontrollene på de små bilene, noen var ute i den nye kontrollhallen for tunge biler. I denne hallen var Helge Andersen en av kontrollørene som skulle vise kontroll av lastebil. Spesielt den nye bremseprøveren var interessant for de fleste. Den hadde innebygd vekt, automatiske sendere som leste av trykk i bremsesystemet, og ikke minst automatiske utskrifter av bremseresultatet. I forhold til den gamle bremseprøven, der alt måtte gjøres manuelt, var dette som å komme i en annen tidsepoke. Man slapp nesten å tenke, resultatet kom rett ut av printeren med en gang kontrollen var gjort. Her kunne man lese bilens bremsekraft, stopplengde, om bremsene var ujevne eller om de vibrerte/pulserte.
For at opplevelsen skulle bli fullstendig hadde trafikkstasjonen lånt inn en av etatens egne biler. En gul treakslet Scania, med last. Sjåføren på denne bilen er å anse som en av Norges dyktigste. Han var i en egen klasse i å holde bilen i topp stand til enhver tid. Bilen var alltid ren og velholdt. De ansatte på trafikkstasjonen visste at med dette kjøretøyet ville det ikke bli noe å kritisere under en kontroll, og alt ville forløpe på en positiv måte. At sjåføren av lastebilen var til stede og hjalp kontrollørene gjorde profesjonaliteten bare enda bedre.
Publikum er mange, de kom i grupper på fem, og kontrollen av lastebilen kunne begynne. Det legges spesielt vekt på bremsetesteren. En kontrollør utfører testen på bremseprøven, en annen kontrollør forklarer hva som gjøres underveis. Alt er bra, det er en fornøyelse å vise frem det topp moderne utstyret, stemningen er god.
Når kontrollen er over skrives resultatet fra bremseprøveren ut. Publikum kan selv se utskriften mens de blir forklart hva som er beskrevet. Bilens vekt er kommet med, om den bremser nok er kommet med, om den vibrerer eller bremser ujevnt er kommet med, alt er der, bilen har gode bremser, veldig gode bremser. Sjåføren er stolt over bilen sin, kontrollørene også. Første gruppe av publikum er imponert.
Etter en liten pause skal neste demonstrasjon snart i gang. Fem nye publikummere dukker opp, alle er klare. Stemningen er om mulig enda bedre. Kontrollørene kom igjennom den første demonstrasjonen uten de store problemene og selvtilliten er på vei opp. Det at bilen som testes var i god og forsvarlig stand gjorde det hele svært fornøyelig.
Ny demonstrasjon, ny bremseprøve, ny utskrift, og nye publikummere som ville se resultatet. Kontrollørene vet jo om det gode resultatet fra den forrige demonstrasjonen, og uten å se på den nye utskriften prater de til publikum om hvor bra denne bilen er. I denne gruppen befinner det seg en verksmester fra et lokalt verksted. Han avbryter plutselig etter å ha sett på den siste utskriften og spør, hvorfor står det dårlig bremsevirkning på aksel nummer to?
De to kontrollørene og bilens faste sjåfør rykker til, hva for noe? Hva er det du sier? Verksmesteren gjentar at resultatet fra bremseprøven vil gi bilen kjøreforbud på grunn av dårlig bremsevirkning på aksel nummer to. Ingen skjønner noe. Dette kan da ikke være mulig? Etter nøye gjennomgang av de to utskriftene stemmer ingenting. Én er godkjent, én er underkjent. På den ene utskriften er bilens bremser ujevne, på den andre er de ikke, til og med vekten på bilen er ulik, veldig ulik.
Sjåføren av lastebilen blir småirritert på kontrollørene. Hvis ikke de kan gjøre jobben riktig vil ikke han stå der og la folk få inntrykk av at han kjører rundt i en «drittbil», som han selv sier. Nå fikk de pinadø få like resultater og gjøre jobben skikkelig ellers drar jeg, fortalte han.
Kontrollørene gikk igjennom rutinene og fant ikke ut at noe var gjort annerledes på de to testene. Det ble derfor besluttet å ta en tredje demonstrasjon. Folk sto og ventet.
Denne demonstrasjonen gikk noe langsommere for at kontrollørene skulle være hundre prosent sikre på at alt gikk etter gjeldende rutiner. Resultatet denne gangen måtte jo bli riktig, og ikke minst likt med det første. Det var en rar stemning i rommet denne gang, kontrollørene likte ikke det de var med på, ikke bilens faste sjåfør heller. Han ville ikke gi noen inntrykk av at han hadde en bil med feil og mangler. Sjåføren var førstemann til printeren og rasket til seg utskriften. Derfra beordret han bilen rett ut av kontrollhallen, med en gang. Han ville ikke snakke med kontrollørene engang. Det tredje resultatet viste nye feil som ikke var på de to første. Svak bremsevirkning, og ujevne bremser på første aksel, over forskriftenes krav.
Denne utskriften ble holdt skjult for publikum, det måtte ikke komme frem at bilen hadde fått ende flere mangler på den siste prøven enn på de to første.
Sjåføren på vegvesenbilen var irritert over det han hadde vært med på. Han ville dra hjem. Bilen ville han ikke låne ut mer til trafikkstasjonens folk, siden de ikke kunne jobben sin. Han kjørte ut og reiste.
Tilbake sto flere publikummere som var kommet for å overvære demonstrasjon av moderne utstyr. Det lot seg ikke lenger gjøre. Kontrollørene var fortvilet over å ha ødelagt det fine opplegget som var denne dagen. Kontrollhallen var full av forventningsfulle folk.
Kontrollørene hadde tre utskrifter så forskjellige at man kunne ikke skjønne at de var fra det samme kjøretøyet. At det var samme bil som var testet, på samme bremseprøve, like etter hverandre. Stemningen var nå blitt betraktelig dårligere.
Tilbake satt publikum skuffet over å ikke å ha fått sett det de var kommet for å se, og langt på vei blitt lovd. Ukvemsordene begynte å høres av kontrollørene. Dagen ble avsluttet med masse ugjort arbeid, en irritert lastebilsjåfør, to undrende kontrollører, tre forskjellige resultater fra en og samme lastebil. Spørsmålene var mange.
Hva skjedde egentlig?