EU-kontroll?!?
Hver dag blir hundrevis av tunge biler tvunget inn på rulleprøver i det vi kaller EU-kontroll for å teste bremsene. «EU-kontroll». Smak på det ordet. Man tenker jo at det er en kontroll vi er pålagt å ha fordi EU forlanger det, ikke sant? En kontroll som EU har utviklet for å sikre gode og trafikksikre kjøretøy over hele Europa? Men, stemmer det? Nei, det gjør det ikke. I Norge har vi lagt ned forbud mot å bremseteste slik EU sier det skal gjøres. Men, likevel kaller vi det EU-kontroll. Dette må vi nok gå litt i dybden på.
I EU-direktivet, som omhandler hvordan bremseprøver skal foretas, sies det helt spesifikt i punkt 1.1.3 at «For typegodkjenning av kjøretøyer skal bremsevirkningen måles under prøvinger på vei …». Les direktivet HER. EU sier også spesifikt at det er retardasjonsmåling som er fasit for all bremsetesting. Alle andre metoder (eks rulleprøver), skal bare brukes for å «simulere» hvordan kjøretøyet vil fungere på veien. For å finne ut om testmetoden er korrekt, skal man altså foreta en retardasjonstest for å få fasiten. I punkt 1.1.1 står det: «Den fastsatte virkning for bremseanleggene skal baseres på stopplengden og/eller den midlere maksimalretardasjon. Et bremseanleggs virkning skal bestemmes ved å måle stopplengden i forhold til utgangshastigheten og/eller ved å måle den midlere maksimalretardasjon under prøvingen.»
Det er da dette blir ordentlig absurd. I Norge kaller vi en testmetode, som ikke er i henhold til kravene til EU for, ja du gjetter riktig, EU-kontroll. Og ikke bare det, man pålegger også alle kontrollorgan og verksted å bruke rulleprøver og ingen annen metode. EU sier i en senere oppdatering at, hvis man har problemer med en rulleprøve, så skal man teste med retardasjonsmåling på vei. Men, igjen, ikke i Norge. Der SKAL man finne resultatet på en rulleprøve.
Alt dette kom i stand etter sterkt press og lobbyisme fra bransjeforeningen for leverandørindustrien av rulleprøver. Pålegget er skrevet av en senior medarbeider i Veidirektoratet som like etterpå slutter i Veidirektoratet – for så å begynne å jobbe i bransjeforeningen for leverandørindustrien av rulleprøver. Dette presset Veidirektoratet igjennom, til tross for store protester, blant annet fra NLF (Norsk Lastebileier Forbund) og MEF (Maskinentreprenørenes Forbund). De skriver blant annet: «Vi mener at rullebremseprøvere er egnet til å kontrollere det enkelte hjul på et kjøretøy, men at testkjøring på vei uansett bør foretas for å kontrollere hvordan et kjøretøy eller vogntog oppfører seg på veien …». Klikk HER for å lese deres felles uttalelse. Det var imidlertid helt fånyttes … Veidirektoratet presset inn kravet om rulleprøver og «forbudet» mot testkjøring på vei. Les hva vi tidligere har skrevet om Finn Larstuen i Veidirektoratet HER.
Statens vegvesens skrekkscenario
I årevis har Statens vegvesen og Veidirektoratet operert med ett overordnet mål. De VET at rulleprøverne de har presset igjennom som eneste testmetode ikke fungerer. De VET at alternative metoder avslører dette og i tillegg en rekke andre trafikksikkerhetsmessige problemstillinger (eks feil bremsetilpasning). Men, å innrømme dette blir mer og mer utenkelig. Man starter en prosess for å legge lokk, skjule og tie i hjel alle kritiske spørsmål om bremseprøver. Det verste er imidlertid at man foretar en rekke aktive handlinger som har ETT formål; nemlig å redusere sjansen for klager og negativt søkelys på rulleprøver som bremsetestmetode. Det er derfor de tillater juks med formlene, nekter å utlevere dokumentasjon, instruerer kontrollorgan til å godkjenne hengere de ikke klarer å få godkjent på rulleprøver og truer bileiere til å trekke klager på testresultater. Alt dette for å redusere sjansen for at klager må behandles. For de vet, da vil de bli avslørt.
Men, dette kan selvsagt ikke foregå i det uendelige. Det er jo et tungt bremsefaglig miljø i Norge, som i 15-20 år har jobbet med bremsekontroll og kvaliteten på disse. De har imidlertid så langt blitt, nesten bokstavelig talt, trykket ned og bort av Statens vegvesen. Vesenet godtar ikke annet enn det som er «offisiell» policy og vil ikke høre på kritiske røster.
En av disse personene er pensjonist Per Yngve Knudsen. Det er ubestridt at han er en av de aller mest kompetente personene i Norge på bremser og tunge kjøretøy. Pers utfordring ble imidlertid – han ble et «problem» i etaten. Han var kritisk til rulleprøver. Han mente de ikke virket.
Per Yngve Knudsen har også en annen ting han er god på, og det er forvaltningsloven. Hvordan skal man behandles når man henvender seg til det offentlige? Hvordan skal klager håndteres? Dette kan Per mye om.
Det var derfor Øystein Finsrud tok kontakt med Per Yngve Knudsen når han trengte hjelp til å klage på noen riv ruskene gale og tullete resultater på test av en tilhenger han hadde kjøpt. Én henger ble satt på 8 bremsetester og fikk 8 ulike resultater. Les hva vi tidligere har sagt om dette HER. For Veimyndighetene har nå deres verste mareritt inntruffet. En som kan BÅDE bremser og forvaltningsloven er etter dem. Her kommer noen til å bli svar skyldig. Noen er i alvorlig trøbbel, for nå er det noen etter dem som VET at de jukser. En som VET at de tar feil og som kan påpeke hva og hvorfor det er det. Per Yngve Knudsen, på vegne av Øystein Finsrud, sender i 2017 en klage og henvendelse til Statens vegvesen som punkt for punkt avkler dem. På en bremsefaglig korrekt måte imøtegår ham dem. Han relaterer det hele også til de grove bruddene på forvaltningsloven. Statens vegvesen står nakne tilbake. Hva skjer? Vi er nå i 2019 og de har enda ikke svart. Les klagen HER.
Nok er nok
Det er jo ikke bare tidligere ansatte i vegvesenet og tilfeldige bileiere som er i harnisk. Store deler av transportbransjen rister på hodet og lurer på hva som skjer. Er det noe her som ikke tåler dagens lys? Er det sant, det mange mistenker, at innføring av rulleprøver som eneste testmetode, i praksis er korrupsjon? Er det sant det Kombimatic avslører – at bilindustrien har jukseprogrammert bilene til å sende alt for mye bremsekraft bakover i et vogntog?
Flere aktører i transportbransjen, både medlemmer av NLF og MEF, bestemte seg for å engasjere de tidligere politiene og etterforskere Finn Abrahamsen og Jan-Arnt Skjolde for å grave i dette.
I et sammendrag sier de dette:
Sammendraget er basert på en historisk lang dokumentasjon hvor VD/SVV i over 20 år har vært kjent med, og erkjenner beskrevet problematikk ved usikkerhet i bruk av bremserulleprøvere som kontrollmetode.
Det virker unektelig at en negativ bedriftskultur, sviktende ledelse, manglende vilje og kunnskap, og teknisk forståelse har vært sterke medvirkende faktorer som har hindret VD/SVV i å ivareta ny kunnskap, god personalbehandling og samfunnsansvar.
Under et kapitel om «Straffbare forhold» sier de helt konkret:
Dokumentasjon indikerer at en høyt betrodd medarbeider i VD som ansatt tilrettela for sin egen virksomhet etter at han har gått av med pensjon.
Larsstuen Consulting etablert 2.11.2010, jf Brønnøysundregisteret. Dette indikerer at Larsstuen har planlagt selskapets virksomhet og i samarbeid med daglig leder av ABL, Arild Hansen i god tid før han slutter i VD, og noe han offentliggjør i sitt avskjedsselskap.
Det synes som om Larsstuen har hatt ansvar for utarbeidelse av instrukser og samtidig oversikt og kontroll over alle ledd i verdikjeden (leverandørene) omkring bremserulleprøvere, både nasjonalt og internasjonalt.
Abrahamsen og Skjolde reiste også til Sverige for å finne ut hvordan ståa var der. Her er hva de skriver om sine undersøkelser i Sverige:
Videre har vi hatt møte med representanter for Bevola AB i Sverige, (leverandør av bl.a. akslinger og bremser for tilhengere) samt tidligere ansatt og mangeårig spesialist på bremser i Scania i Sverige. Vedkommende er engasjert av Svenske Trafikkstyrelsen for å dokumentere at dagens kontrollmetoder (les. rulleprøvere) er tilstrekkelig for godkjenning av bremser på tunge kjøretøy. Under vårt møte med de ovennevnte personer fremkom det helt klart at utredningen ikke kan dokumentere at dagens kontrollmetode er tilstrekkelig for godkjenning, men inneholder som i Norge, en rekke usikkerhetsmomenter omkring rulleprøverne.
Finn Abrahamsen og Jan-Arnt Skjolde, privatetterforskere og meget erfarne politifolk, presenterer altså funn og sensasjonelle opplysninger som understøtter de som har vært negative til Statens vegvesens håndtering av bremsekontroll av tunge kjøretøy. Les deres rapport i sin helhet HER.
Men, Statens vegvesen har valgt det de mener er den eneste mulige kommunikasjonsstrategi.
Stillhet.