Vi er i 2010 og Helge Andersen oppdager, nesten daglig, i arbeidet med bremser på biler og hengere, noe som skremmer vettet av ham. Kan det virkelig være sant? Stemmer dette? Er det hengere der ute som blir godkjent som i praksis ikke har bremsekraft?? Det er jo en kjent sak at hengere MED gode bremser har blitt underkjent. Men, er det motsatte også tilfellet?

Helge Andersen har et privat og personlig forhold til bilulykker med tunge biler. I 1984 døde nemlig hans beste venn og fetter i en tragisk ulykke i et veikryss i Arendal mellom en personbil, hvor fetteren satt, og et vogntog. Vogntogsjåføren var ikke å bebreide, men ulykken skyldes med stor sannsynlighet at hengeren på vogntoget ikke hadde bremsekraft. Dette var et hardt slag for Helge, som siden ikke har klart å fri seg for å tenke på fetteren når han hører om ulykker med tunge kjøretøy involvert.

Etter å ha reist land og strand rundt med Kombimatic, tikker det inn den ene konklusjonen etter den andre. Overalt oppdages det ting som gir Helge flash-back til fetterens ulykke. Helge ligger og vrir seg hver natt. Kan det virkelig være sant? Er det hundrevis av hengere der ute som i praksis ikke har bremser? Det er nemlig det Kombimatic gang etter gang avslører. Og sjåfører bekrefter mistanken de har hatt lenge. Fullastede tilhengere som nærmest «skyver» bilen av veien.

Men, Kombimatic blir jo fortsatt møtt med stor interesse, for den løser jo problemet som «alle» visste om – rullebremseprøverne som ikke virker.

Faktisk så samlet store deler av Norges transportbransje seg rundt den nye oppfinnelsen. Det var jubel blant politikere, og det var stor interesse blant i transport- og verkstedbransjen. Selv tilhengerfabrikanter kjøpte det nye produktet.

Rundt det nyetablerte bremseverktøyet ble det etablert et selskap for at man på en god måte skulle kunne treffe kundemassene ute i verden. Selskapet fikk navnet Kombimatic AS. Dette var slik Statens vegvesen ønsket det for at verktøyet raskest mulig skulle tas i bruk. Helt i tråd med de anbefalinger som ble gitt av Helge Andersens leder Monica Omholt til Erik Aalling i Vegdirektoratet.

Også Norges Lastebileierforbundet (NLF) ønsker produktet ut på markedet. I møter med Statens vegvesen tydelig tilkjennegir de sin positivitet til produktet.

I et møtereferat mellom NLF og Vegdirektoratet den 11 desember 2008 skrives det bla:

Bremsetester

«NLF er skuffet over at en rapport fra 2005 ikke har endret på noen av de forhold som kommer tilsyne ved bremsekontroller på bremserulleprøver. VD`s kontrollprosedyrer er ikke tilpasset de nye bremsesystemene i tilstrekkelig grad, noe som kan resultere i unødvendige reparasjoner, og på den annen side være en risiko for urettmessig å komme i juridisk ansvar etter ulykker fordi bremseprøveren viste feil resultat. NLF ønsker vi skal vurdere alternative måter å utføre bremsekontroller på. VD orienterte om at problemet er velkjent, og at det skal settes i gang prosjekt gjennom Nordisk vegforum (NVF). Heller ikke VD er fornøyd med at kontrollene på rulleprøver har en påviselig dårlig standard.»

Les hele referatet HER

Senere skriver NLF i et eget brev til Vegdirektoratet hvor det bla står følgende:

«NLF er kjent med at det er utviklet en metode [red. anm. Kombimatic] for å kontrollere vogntogbremser (bil tilkoblet tilhenger) som benytter retardasjonsmåling og som blir oppfattet som trygg og nøyaktig. Vi mener at retardasjonsmåling er et viktig supplement til kontrollmetoden hvor man benytter rulleprøver for å fastslå om vogntogbremser virker tilfredsstillende og fastslå retardasjonen.» «I de tilfeller hvor man er i tvil om vogntoget totalt sett tilfredsstiller kravene til retardasjon mener vi det er riktig å benytte retardasjonsmåling som beskrevet ovenfor.»

Les hele brevet HER

Det nye selskapet skaffer seg en fin servicebil som de utstyrer med alt som trengs for å kunne teste bremsevirkningen på vogntog. Per Yngve Knudsen utvikler et eget dataprogram som brukes til å presentere resultatene. Med andre ord, nå kunne man kjøre rundt i servicebiler, hvor som helst, når som helst, sommer som vinter å utføre mobile trygge og korrekte bremsetester.

Servicebilen til Kombimatic reiste dit bileieren var. Bileiere i store deler av Norge, og spesielt de i grisgrendte strøk, var svært takknemlige for å slippe å kjøre milevis, og timevis, og ta kjøretøyet ut av arbeid for å for å kontrollere bremsene. Kombimatic møtte opp der bileierne bodde, eller av og til der de arbeidet, og i løpet av lunsjpausen så ble bremsene testet, og resultatet lå i bilen når lunsjen var over. 

I hele Norden var Kombimatic på tur i en periode, fra Alta til Lindesnes, i Norge og i Sverige.  Et tett samarbeid utviklet seg mellom tilhengerfabrikanter og Kombimatic. Flere store produsenter i Norden ønsket å delta på utviklingen av produktet, men også produsenter i England viste interesse.  

Veien videre

Det kunne virkelig se ut som om Kombimatic hadde livets rett, ikke bare i Norge, men også utenlands. Ingen hadde tydeligvis tenkt på samme måte som Helge Andersen og bremsemiljøet på Sørlandet.

Staten gikk også inn på eiersiden i Kombimatic AS, gjennom Selskapet for Industrivekst (SIVA). I tillegg til oppfinneren, ble også selskapet Coventure medeier og en aktiv bidragsyter i selskapet (Sjekk her). Også dette selskapet eies 50% av den norske stat. Totalt ble det investert nesten 20 millioner kroner i utvikling av produktet og selskapet.

I 2009 vinner selskapet en konkurranse laget av Connect Sørlandet (sjekk HER).

Selskapet Kombimatic  får prisen for beste selskapspresentasjon, med den begrunnelsen at det er dette produktet Investor-og partnerforum har størst tro på med tanke på suksess nasjonalt og internasjonalt i fremtiden.

Med bakgrunn i prisen fra Connect Sørlandet begynner forretningsutviklerne i selskapet å jobbe med fremdriften.

I Valle kommune i Setesdal jobbet ordføreren entusiastisk for at bedriften skal få lokaliteter og bygningsmasse om Kombimatic AS vil starte opp produksjon, salg- og markedsføring og kompetanseutvikling rundt tungbil og bremsefaget i kommunen. Det er anslått at bedriften vil kunne generere en plass mellom 15 og 50 arbeidsplasser i løpet av kort tid.

Også Fylkesordfører i Aust Agder, Bjørgulv Sverdrup Lund, syntes tankene er flotte, og støtter opp om ideen. Fylkeskommunen i Aust Agder er i tillegg en sentral aktør i oppstarten av Kombimatic AS.      

Dødstilhengerne

Etter hvert som ryktet om hva Kombimatic kunne finne ut spredde seg, ble folkene rundt firmaet kontaktet av frusterte sjåfører og eiere fra hele landet. Spesielt ett forhold satte en støkk i Helge Andersen. Det ble meldt om flere tilhengere som nettopp var godkjent og som ikke hadde bremser. Sjåførene hadde mistenkt det, men verksteder og Statens vegvesen hadde sagt de var i orden. Førerne følte tilhengeren dyttet på bilen, og enkelte hadde blitt dyttet i grøfta.

Flere av disse hadde fått godkjenning på EU kontroll og bremserulle, men eierne og sjåførene trodde ikke selv på resultatet. Og de hadde rett – Kombimatic avslørte at sjåførens mistanke ofte var riktig. Det ble, med andre ord, sendt ut biler fra kontrollhallene i Norge med svake, nesten defekte bremser, som godkjent.

Et av eksemplene kan man lese om HER

Steinar Nomeland, i Nomeland Anlegg, ønsket å få demonstrert Kombimatic i forbindelse med et internmøte i bedriften. Bak verkstedet lå det mengder av bremsedeler som var byttet i årenes løp og som man nesten ikke kunne se var brukt. Far til Steinar gikk å skulte på disse delene til stadighet, og var både forbannet og frustrert over alt det firmaet hadde kostet på i forbindelse med kontrollene hvert år. Selv på kjøretøy, som nesten ikke hadde rullet siden forrige bremsekontroll, ble det byttet deler. Han hadde dessuten mange mil å kjøre for å komme til et godkjent kontrollorgan, og ble det mangler på kjøretøyene, så var det forbundet med mye reising.

Nomeland ønsket å prøve en Kombimaticboks, slik at han kunne teste bremsevirkningen selv, og iallfall vite at bremsene var i orden før han dro den lange veien til kontroll. Det ville spare firmaet for masse tid og kostnader.

En av tilhengerene som ble prøvd, var en Norslep Triolift. Dette er kanskje Norges mest brukte tilhenger. Den kom rett ut fra Nomelands verksted, og var smurt opp og vasket. Den var lastet til 29 400 kg. Da Kombimaticboksen ble koplet til, og hengeren prøvd, fantes det omtrent ikke bremser på den. Man trodde med en gang at Kombimatic ikke virket. Men joda, det gjorde den. Det var tilhengeren som ikke virket. Den hadde rett og slett en alvorlig feilkonstruksjon. Den fikk ikke nok lufttrykk ut til bremseklokkene slik den skulle. Det var ikke mulig å stille inn ALB* ventilen slik at den virket.

Steinar Nomeland bannet høylydt på ekte Setesdalsmål, og fant frem en bunt med strips. Med dem surret han tilhengerens ALB fast i stilling for fullt lass. Og NÅ bremset tilhengeren.

Nomeland var skråsikker på at denne ventilen hadde stått feil siden tilhengeren var ny. Den var aldri rørt. Hvordan i alle dager kunne en tilhenger med sånn en alvorlig feil bli godkjent år etter år?

Tilfeldighetene ville at tilhengeren skulle til kontroll dagen etter, og skulle settes ned til kontrollorganet samme kveld. Nomeland rakk ikke å gjøre noe med ventilen, og man antok at verkstedet som utførte kontrollen dagen etter, ville oppdage den alvorlige feilen.

Tilhengeren ble kjørt ned til kontrollorganet samme kveld med strips montert. Disse ble tatt av og vogntoget parkert på utsiden av verkstedet.

Verkstedet finner ikke denne feilen i år heller, og en svær sak begynner å rulle. Nomeland ber om hjelp i sitt bransjeforbund, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), og NRK blir så tipset om hendelsen. Kombimatic blir bedt om å komme og demonstrere en bremsetest for NRK (se innslaget HER), som filmer en nesten bremseløs tilhenger. Saken ruller å går på tv skjermene i over en uke i nyhetssendingene. Sentrale politikere begynner å ta i saken.  Man skulle kanskje tro at folk ble glade og fornøyd når trafikkfarlige kjøretøy ble avslørt. Men, neida.

Verkstedlederen, der kontrollen ble utført, blir rasende. Han kontakter Statens vegvesen, skriver klagebrev på Helge Andersen (les HER) og på Kombimatic (les HER og svaret HER). Han ringer til flere av de som var tilstede og skjeller dem regelrett ut. Teknisk leder ved bedriften kjører sågar ca 20 mil en vei for å skjelle ut Steinar Nomeland. Nomeland ber ham om å roe seg ned og sette nesa hjemover om han ikke kan oppføre seg. 

Få år tidligere hadde den samme verkstedkjeden (Scania), skrevet brev til Statens vegvesen om at rulleprøveren hadde store feil og mangler. Les brevet HER. Nå, derimot, skjelte de ut både de som avslørte feilen, og den som eide bilen. En av dem som var tilstede, Per Yngve Knudsen,  hadde jobbet med bremser i Statens vegvesen nesten hele sin karrière. Han var nylig pensjonist, og ble fortalt at han var gått ut på dato.

Denne saken ble en snakkis i lastebilmiljøet. Flere med samme type tilhenger ble kontaktet og det ble avtalt at eierne samles på parkeringen ved dyreparken i Kristiansand. Av 10 identiske tilhengere, med årsmodeller som varierte over ca 10 år, hadde 7 av dem ikke nok bremser. Alle var feilkonstruert. På samme måte. Alle var allikevel godkjent.  En av dem som ble prøvd var tilhengeren til Øystein Gauslå i Arendal.

Den hadde i likhet med flere av de andre nesten ikke bremsekraft når tilhengeren ble lastet. Øystein Gauslå tok dette svært alvorlig, etter at han så testen med Kombimatic. Han forsto ikke hvordan i alle dager slike ting kunne godkjennes år etter år. Sammen med Helge Tollefsen tok Øystein Gauslå et langt møte med Håvard Sandkjær Fjærbu i Verkstedtilsynet i Statens vegvesen angående det farlige problemet som nå var avslørt.  Det er ikke blitt kjent om noe ble gjort i etterkant av dette møtet.

Vi er kjent med at den manglende vilje til å gjøre noe med dette, faller sammen i tid med at Jon Jørgensen i Verkstedtilsynet og Fjærbu nettopp har vært på «studietur» til Scania i Sverige. Om det er en sammenheng her, vet vi ikke. Men, en som kjenner til denne saken godt, Per Yngve Knudsen, har laget et interessant notat om saken. Les notatet HER.

Den dag i dag, i 2019, ruller det hundrevis av slike bremseløse hengere rundt om på Norske veier.

Bilindustien vs. tilhengerindustrien?

Når noen hundre vogntog er testet, så får man etter hvert litt erfaring. Problemet var jo ofte tilhengeren. Og rundt omkring i landet så ble spørsmålet reist hvorfor tilhengere er av så dårlig kvalitet. Bremsene holder jo ikke mer enn noen få kilometer. I forhold til på bilen så skiftes det bremser, fordi de er utslitt, tre til fire ganger så ofte, selv om tilhengeren ofte har et fredeligere liv enn bilen. Den står jo i ro i perioder. Hva kan årsaken være til det?

Omfattende retardasjonstester ble kjørt rundt omkring i landet, og resultatet var skremmende. Man begynte å se en trend i resultatene, en trend som man nesten nektet å tro på, og som kunne ha en direkte årsak til problemet rundt tilhengerene og deres unormale store slitasjer.

Helge Andersen lurte også på hvorfor han opplevde at bilprodusentene, som alltid hadde vært positiv til alternativer til rulleprøver, nå plutselig jobbet i mot Kombimatic? Begynte bilindustrien å se at Kombimatic også avslørte ting som bilindustrien for alt i verden måtte holde skjult? Bilindustrien synes det var greit at Kombimatic avslørte de dårlige rulleprøverne. Men, var det andre forhold Kombimatic oppdaget, som ville bli ekstremt pinlig for dem?

Mer om det senere.