Koste hva det koste vil

Statens vegvesen VET at rulleprøver ikke er til å stole på. De er også varslet om at det er avslørt at bilene sørger for at tilhengerne overbremser og skaper livsfare og død på veiene. Bilindustrien vet i alle fall dette, og har nå plutselig blitt stille som mus og motstander av en bremsetestmetode, som ikke bare viser korrekt bremsestatus, men som også avslører at bilene er jukseprogrammert for å sende alt for mye bremsekraft bakover i vogntoget.  Taperne er tilhengerindustrien, transportbransjen og sjåførene. Men, de må fint finne seg i å innordne seg et sammensurium av vedtak av folk som ikke skjønner hva de holder på med, en bremseprøveindustri som omsetter for milliarder og en bilindustri som for all del ikke må bli avslørt. En avsløring som vil være mye mer alvorlig enn det som skjedde med VW og deres juks med utslipp fra dieselmotorer. Og, som en forutsetning for å få til dette, har man altså Statens vegvesen og Vegdirektoratet med ledere som gjennomfører hemmelighetskremmeri, organisatoriske hersketeknikker og som har et overordnet krav om minst mulig «støy» og negativt søkelys.

Har man rett og slett nå kastet alle prinsipper på dør og satt i gang et arbeid for å redusere sjansen for negativt fokus? Fjerne forhold som kan gjøre at «etaten» blir satt i kritisk søkelys? Vi snakker om ansvarlige fagpersoner som VET at bremseprøvene ikke virker og som er blitt varslet om alvorlige problemer med bremsetilpasning på tunge biler. Vi snakker om folk som VET hva dette har å bety for ulykker og død på veiene, kostnader for bransjen og også justismord på sjåfører. Har det nå kommet så langt at tanken på at dette blir avslørt er så urovekkende at det for alt i verden ikke må avsløres. Har «noen» satt i gang prosesser for å minske sjansen for å bli avslørt – koste hva det koste vil? La oss gå igjennom noen eksempler som kan tyde på det.

Må trekke bremsetestklage

Christer Blankenberg hadde en forferdelig tid mens han forsøkte å få godkjent en asfalthenger han hadde kjøpt fra utlandet. Les mer om det HER. Gang på gang ble den testet på rulleprøver uten å bli godkjent. Han byttet til å med bremsene, men nei, fortsatt ikke godkjent. Blankenberg får tatt en retardasjonstest av hengeren som viser det han var overbevist om; hengeren har gode bremser. Men, nei, Arendal trafikkstasjon vil ikke godkjenne. Blankenberg ser seg nødt til å klage på vedtaket. Det medfører at han blir kalt inn på teppet på Arendal trafikkstasjon hvor de forlanger at han trekker klagen for at han skal få en ny sjanse. Før neste rulleprøve får Blankenberg igjen testet hengeren med redardasjonsmåler, som bekrefter at bremsene er gode. Men, igjen blir det avslag på Arendal trafikkstasjon. Trygve Uldal (Statens vegvesen, Arendal) ber Blankenberg komme å hente skrotet sitt. Blankenberg som blir mer og mer desperat på grunn av all dødtiden med hengeren, ser seg nødt til å sende inn en ny klage. Les klagen HER. Men, tiden går og sesongen nærmer seg slutten. Belastningen med denne hengeren gjør at Blankenberg til slutt bestemmer seg for å selge den.

Den nye eieren får testet hengeren igjen. Og, vips, så er den godkjent. Gode nok bremser sier testen. Men, så skjer det mistenkelige. Den nye eieren får ikke satt på skilter på hengeren, selv om den var godkjent. Den nye eieren får vite at den gamle eieren (Blankenberg) har en klage stående på en tidligere test av hengeren. Og hvis ikke Blankenberg trekker klagen, blir det ingen skilter. Blankenberg ser ingen annen utvei enn å hjelpe ny eier ved å trekke klagen. Og DA fikk den nye eieren skilter til sin godkjente henger.  Statens vegvesen visste antakelig at hvis klagen hadde blitt forsvarlig behandlet, så hadde de stått avslørt tilbake. Det hadde blitt bekreftet at rulleprøveren ikke virket. Og det kort tid etter det var vedtatt at det er slik man skal gjøre bremsetester i Norge. Var det derfor de gjennomfører et byråkratisk maktovergrep som dette? Straffe en ny eier av en godkjent henger fordi den gamle eieren hadde klaget på et tidligere bremseresultat? Er det SÅ viktig at det ikke blir søkelys på de dårlige rulleprøvene?

Problemhengeren i Molde

Det må ha vært tilløp til panikk i Vegdirektoratet når de været masse støy i forbindelse med en problemhenger som var eid av det anerkjente transportfirmaet Gjendem transport i Molde. Tilhengeren var produsert av Norges største tilhengerprodusent, VANG tilhengerfabrikk. Hengeren var nesten ny og i perfekt stand. Men, kontrollorganene i Molde klarte ikke å få til et godkjent resultat på rulleprøveren sin. Gjendem transport brummet og VANG protesterte. De mente det overhodet ikke var NOE galt med hengeren. De ville ikke gi seg. Søkelyset var i ferd med å rettes mot rulleprøveren og dens pålitelighet. Nå var gode råd dyre for Vegdirektoratet. Man måtte for alt i verden ikke få trøbbel med slike ressurssterke aktører i bransjen.

Det er da Kombimatic, firmaet som solgte den retardasjonsbaserte bremsetesteren, får en høyst overraskende invitasjon fra Vegdirektoratet om å komme til Kløfta for å «teste» Kombimatic. Og på hvilken tilhenger skulle den testes på? Jo, problemtilhengeren til Gjendem transport fra VANG tilhengerfabrikk. Etter en test, hvor Geir Johnny Hjertvik fra Vegdirektoratet var til stede, ble det dokumentert at hengeren hadde gode bremser. Helt i tråd med det VANG sa og det Gjendem selv var overbevist om. Det ble konstatert hvilken Zt hengeren hadde og alle var glade og fornøyde.

Men, denne hengeren var jo fortsatt ikke godkjent på det Vegdirektoratet krevde skulle være bremsetestmetoden i Norge. Rulleprøver. Hva skjer så? Jo, hengeren blir sendt til et verksted i Molde for å gjennomføre en ny test. Der blir den godkjent med samme Zt som det Kombimatic hadde vist at den hadde under «testen» på Kløfta. Kontrolløren hadde rett og slett fått beskjed av Vegdirektoratet om å jukse med formelen i rulleprøveren. Han fikk beskjed om å bruke et annet tall på trykket i hengeren. Et trykk hengeren aldri kunne ha mulighet til å oppnå. Men, dermed ble hengeren godkjent, og alle var fornøyde.

Frykten for støy og negativt søkelys omkring rulleprøver, hadde igjen fått Vegdirektoratet til å gå til ytterligheter. Juks med formelen, slik at resultatet blir sånn at man unngår klage og støy … For nå er det viktigste av alt at ingen finner grunn til å sette søkelys på rulleprøver som testmetode.

Skepsis til rulleprøver

Det er etter hvert en del sjåfører og transportbileiere som blir mer og mer skeptisk til rulleprøver. De leser seg opp og planlegger å ordentlig være til stede når neste test gjøres. De bestemmer seg for å dobbeltsjekke og kontrollere det kontrollregime de blir utsatt for. Nå skal man til bunns i dette.

For Statens vegvesen vil jo aldri nekte folk å være til stede under kontroll med rulleprøver? Og de vil jo selvsagt ikke bryte loven og nekte å gi fra seg utskrift av resultatene på rulleprøven? Det må jo i så fall være fordi de har noe å skjule?

Og det er nettopp det som skjer …

Er dette i ferd med å få oppmerksomhet Statens vegvesen var livredd for? Privatetterforsker og tidligere politileder Finn Abrahamsen sier i Transportmagasinet 5. juni 2013.

«Finn Abrahamsen mener at det er personer som er sentralt plassert hos myndighetene som stopper mulighetene for å modernisere bremsetestene hos Statens vegvesen i Norge og Bilprovningen i Sverige.» Les artikkelen HER.

Mer om dette om kort tid …

(Trenger du bakgrunn for denne historien, klikk på «Tidligere innlegg» eller HER for å lese historien fra begynnelsen. Rull ned og start der.)
0 Shares