Alle landets Verkstedtilsyn mottok en epost fra Finn Larsstuen i Vegdirektoratet om å forby bruk av Kombimatic til å kvalitetssikre bremseresultatene fra rulleprøveren. I Agder-fylkene førte dette til nærmest panikkhandlinger. Jan Ivar Systad, som var underlagt Monica Omholt, kopierte vegvesenets interne nettsider og reiste systematisk rundt til samtlige kontrollorgan, som hadde kjøpt Kombimatic, og bad dem slutte å bruke den.
En av de som hadde vist stor interesse for Kombimatic, var Ole Bent Røiseland i Scania. Han var den første som kjøpte Kombimatic. Ja, vi snakker om samme mann som gikk bananas i et tidligere innlegg etter at verkstedet hans ved bruk av rulleprøver ikke avslørte en bremseløs tilhenger. Røiseland avbestiller Kombimatic på en høflig måte, og viser til eposten fra Jan Ivar Systad i Statens vegvesen. Han skriver samtidig at han håper den kan benyttes i fremtiden da han er godt fornøyd med den.
Epostene mellom Systad og Røysland kan dere lese ved å trykke HER.
Folkene i det nystartede firmaet Kombimatic var lammet. Det samme var deler av transportbransjen og deler av verkstedbransjen.
Var det enkeltpersoner, eller hele industrier som stod bak? Noe stemmer ikke. Fagfolket i Statens vegvesen nekter å besvare alle henvendelser omkring temaet. Etaten gav munnkurv og la lokk på saken.
I fortsettelsen av tausheten begynte krefter å jobbe innad i Statens vegvesen. De måtte forhindre at lastebilnæringen kom til å klage på resultatene fra rulleprøver.
For en ting var sikkert, ingen fagmann i Statens vegvesen fikk lov å sjekke, sette seg inn i eller vise interesse for Kombimatic og de problemene den løste. Ingen skulle snakke om det, det skulle rett og slett bare ties i hjel.
Hva gjorde da Statens vegvesen i kulissene etter dette? Jo i det stille så endret man forskriftene. Reglene for bruk av rulleprøver.
En gruppe i Statens vegvesen kom med en justering av veiledningen for å kontrollere bremser. Det ble bl.a forbudt å sammenligne resultatene og alle kontrollorgan oppfordres til å kun ta én bremsetest på rulleprøver. Hvorfor det? Kunne det være fordi at to prøver tatt rett etter hverandre alltid ville bli ulike, og at det var det dumt om noen fikk se? Hvem vet. Ingen vil svare på det i Statens vegvesen.
For å unngå for mye trøbbel med kjøretøy som ikke ble godkjent på rulleprøver, utarbeidet vegdirektoratet i tillegg en spesiallaget liste med nye beregningstrykk for å beregne kjøretøyets bremsekraft som de sendte ut til verkstedene. Bergningstrykket er det trykket som benyttes for å beregne bremsekraften på en rulleprøve og som sier noe om hvor høyt lufttrykk som befinner seg i det aktuelle kjøretøyets bremsesystem.
I praksis gikk dette ut på at om kjøretøyet ikke ble godkjent med nok bremser når man tastet verdiene inn i rullebremseprøveren, så fikk kontrollorganene beskjed om å benytte nye teoretiske trykk som vegdirektoratet hadde «utarbeidet». Det skandaløse her er, at det trykket som Statens Vegvesen ba kontrollørene putte inn i formelen, ofte var høyere enn det som var teknisk mulig på de ulike bilene. Med andre ord juks. Men, for Statens vegvesen var det viktig at kjøretøyet blir godkjent slik man ikke fikk alle klagesakene fra bileiere. Klikk HER for å se en oversikt over beregningstrykk man kunne bruke.
Senere innførte vegdirektoratet forbud mot å overprøve et kontrollorgan ved at man tester på et annet kontrollorgan om man var misfornøyd. Lastebilnæringen var kjent med at om man fikk underkjent bremsene på et sted, kunne man med stor sannsynlighet gå til et annet og bli godkjent. Dette ville ikke Statens vegvesen ikke ha noe av.
Ledelsen i Kombimatic AS besluttet å jobbe videre med det nye produktet i håp om at det ordnet seg etter hvert. Selv om rulleprøveforhandlere og Statens vegvesen ikke ønsket produktet, så gikk man videre til trekkbilprodusentene og tilhengerprodusentene.
Overraskelsen var derfor stor når Vegdirektoratet plutselig likevel ønsket en demonstrasjon av Kombimatic på et vogntog som kom til Kløfta. Der var eliten i Vegdirektoratet samlet med bl.a Geir Jonny Hjertvik. Også Ove Gråtrud fra Morek var tilstede. Testen gikk ut på å prøve en fireakslet Vang tilhenger tilhørende Gjendem transport fra Molde.
Testen går fint, og alle er godt fornøyd. Ove Gråtrud fra Morek, som kjørte vogntoget under prøven, sier at resultatene fra Kombimatic-prøven er spot-on med fabrikants beregning. Da er det kanskje håp for den gule boksen allikevel?
Neida. Få dager etter kommer et brev fra Hjertvik om at boksen ikke er «formålstjenlig», med en kort begrunnelse. Men så skjer noe rart, en journalist kontakter Kombimatic og sier at de har funnet et brev til fra samme test, skrevet av samme mann, denne gang sendt til samferdselsdepartementet og med meget forskjellig innehold. Journalisten lurer på om Kombimatic vil ha det.
De to brevene om samme hendelsene, men med ulikt innhold, kan du lese HER og HER.
Ikke lenge etter, på en lastebilmesse i Oslo, dukker Terje Vang (sjef på Vang tilhengerfabrikk) opp på standen til Kombimatic. Der treffer han Odd-Jone Lindbo og Helge Andersen. Det viser seg at historien om Molde-hengeren Geir Johny Hjertvik ville ha testet, hadde en annen side også.
Terje Vang kunne fortelle at Kombimatic er brukt av Vegdirektoratet på Kløfta i forbindelse med en klagesak på en tilhenger han har bygd. At Vegdirektoratet hadde brukt Kombimatic på Kløfta visste jo Helge og Odd-Jone, men de sa ingen ting. Vang sier at intet verksted finner nok bremser på tilhengeren på bremserulleprøvere i Molde. Flere har prøvd, og det er byttet nye bremser uten at det holder. Vang er blitt kontaktet og han sier at det er bremserulleprøveren som er feil, hengeren virker. Det samme mener sjåføren og eieren.
Det viser seg at det er dette som har gjort at Geir Jonny Hjertvik i Statens vegvesen ber Kombimatic om hjelp. Etter testen av problemtilhengeren fra Molde, sier han i alles påhør til eieren at alt er i orden, og at dette nå skal bli ordnet og at hengeren skal bli godkjent.
Helge Andersen blir overrasket og sjekker ut hvem som senere formelt godkjenner tilhengeren til Gjendem transport as. Det viser seg å være et lokalt verksted i Molde. Helge ringer kontrolløren for å høre hva som er skjedd. Kontrolløren blir vettskremt. Han sier at vegdirektoratet har pålagt ham gjøre det. Helge prøver å roe det hele ned og ber om å få tilsendt utskriften fra bremseprøveren på epost. Den kommer, og han ber Vang analysere den.
Vegdirektoratet manipulerte utskriften fra bremserulleprøveren
Når utskriften blir analysert av Vangs tilhengerfabrikk, som har bygd tilhengeren, finner de fort ut at tallene som er lagt inn i rulleprøveren er helt tullete. Det er jukset med trykket i bremsesystemet. Trykk som ikke er mulig å få på tilhengeren, og som ikke stemmer med slik det er i virkeligheten. Der produsenten har bygget tilhengeren til å få Max 5 bar lufttrykk, har vegdirektoratet bedt den lokale kontrolløren i Molde skrive 7 bar inn i dataprogrammet. Bare på denne måten kunne man få likt resultat på Zt verdien som tilhengeren bremset med Kombimatic på Kløfta.
Kontrolløren som ikke «forstår»
Nils Marcussen, en av Statens vegvesens mest erfarne tungbilkontrollører, er en flink og god fagmann. Hans ordentlighet og faglige dyktighet var viden kjent i etaten. Han var en kollega man kunne stole på og brukerne av etaten hadde stor respekt for ham. Nils er kanskje klodens mest sindige person. Der andre, som ble forbannet, stormet inn på kontoret sitt og smalt døren igjen slik at karmen nesten ble med inn for så å ta rennafart og sparke til papirkurven slik at papir og blyanspissrester føk veggimellom. Og der andre bruker HELE armen for å sveipe over pulten og sender alt på gulvet mens man roper FAEN!!!! – der møtte man på Nils Marcussen, en tanke streng i blikket, når han med rolig stemme sier, «Nå er jeg sint».
Kollegene visste at når Nils sa «Nå er jeg sint», så var det sinne tilsvarende på vulkanutbrudd-nivå for alle andre. Det var dørkarmer, papirkurv, roping høyt og sveiping av pult på én gang.
Sommeren 2010 kom Nils inn på kontoret til Helge Andersen. Han ser på Helge en stund, puster dypt og sier; «Nå er jeg sint».
Hva var det som hadde skjedd? Jo, Nils hadde oppdaget det som mange hadde oppdaget. Rullebremseprøverne til Statens vegvesen virker ikke. De er ikke til å stole på. Hans ordentlighet og faglige integritet ville at han gjorde noe han veldig sjelden før hadde gjort – han varslet fra til ledelsen i Statens vegvesen – de måtte få vite dette, slik at de kunne gjøre noe med det. Men, nei. Det Nils mente var hans ansvar – og si ifra når noe var riv ruskende galt, ble plutselig gjort om til at det var HAN som var problemet. Det ender opp med at han må diskutere og forklare, muntlig og skriftlig med stadig større fortvilelse. Men konklusjonen til hans leder, Morten Nilsen, er at Nils Marcussen, en av vegvesenets mest erfarne og lojale medarbeidere, enten ikke VIL eller EVNER å forstå at rulleprøver er best.
Morten Nilsen som, ifølge egen erklæring, ikke har greie på tungbiler og kontroll av dem, gjennomfører en nedrig og ydmykende prosess mot Nils som kan skremme vannet av alle som eventuelt planlegger å si fra om noe som er galt. Morten Nilsen, med bakgrunn fra Color Line, Scandic hotels, jobb i vinmonopolet, senterleder i Amfi og butikksjef i Bilextra i Kristiansand (sjekk LinkedIn HER) – han, av alle, forteller Nils Marcussen at han ikke evner å forstå noen ting.
Ledelsen, ved Morten Nilsen sammen med Terje Bekker og Monica Omholt, sier i en epost 5. juli 2010 til ham:
«Hvis du ikke har forståelse for hvilket utstyr som skal benyttes foreslår jeg at vi setter oss ned etter ferien og evt finner andre arbeidsoppgaver til deg hvis du har motforestillinger mot å arbeide med godkjente bremsetestere, evt gir vi deg muligheten til å gå på KKS (red. anm. Vegvesenets interne skole) for å opparbeide forståelse for at vi benytter det utstyret som vi gjør.».
Marcussen blir altså, i en og samme setning, truet med å miste jobben OG fortalt at problemet er hans «forståelse».
For en erfaren kar, som snart skal gå av med pensjon, er det selvsagt den ytterste ydmykelse å bli utsatt for noe sånt. Og det fra en som selv sier han ikke har greie på kontroll av tungbil.
Synden til Nils var å varsle om noe han mente var direkte farlig. Bremsekontroller som ikke fungerer. Han hadde selv sett det ved å bruke det nye patenterte verktøyet. «Problemet» Nils Marcussen ble over for Morten Nilsen når Marcussen gikk av med pensjon. Den langt yngre Helge Andersen var det verre med, selv om de til slutt klarte å ta han også.
Trykk HER for å lese en lang dialog som Nils Marcussen hadde med diverse personer involvert. Start nederst og les deg oppover.
Bremseindustrien og Kombimatic
Som sagt, ledelsen i Kombimatic ønsket utvikling, og var sikker på at et tettere samarbeid med trekkvognprodusentene og bremseindustrien ville gi muligheter. Würth var jo allerede på banen som forhandler, og veien var derfor ikke lang til å kontakte firmaer som Morek som er forhandler av Wabco bremsedeler og utstyr.
Det kommer i stand et møte mellom Torgeir Stensli og Ove Gråtrud fra Morek og Helge Andersen og Odd-Jone Lindbo fra Kombimatic. Helge forteller om verktøyet, og dets avsløringer rundt bremser, bremsefordeling og bremserulleprøvere. Han går i detalj inn på hva han har sett bilprodusentene gjør mot tilhengere de får hengt på, og forteller om sine oppdagelser rundt trafikkulykker mm. Helge og Odd-Jone regner med å få et konstruktivt svar tilbake av Torgeir Stensli. Det får de ikke.
Stensli sier isteden til de lamslåtte folkene fra Kombimatic: Nå forstår jeg hvorfor du (red. anm. Helge Andersen) er ønsket tatt av dage. Du har blitt den største trusselen for bremseindustrien i Europa de kommende 20 år!
Helge og Odd-Jone støkker til, kikker på hverandre og skjønner ingenting. De ber Stensli begrunne, noe han gjør. Helges avsløringer har altså nå ført til at han indirekte blir drapstruet.
Lastebilnæringen i harnisk
Den totale stillheten. Arrogansen. Uviljen til å høre på argumenter. Ufagligheten, og en forferdelig følelse av at maktfolkene i bilindustrien, Statens vegvesen og Vegdirektoratet bare snudde ryggen til, satte følelser i sving i bransjen. Sinne og forbannelse tok flere av sjåførene og eierne. De nektet å godta dette. Vel var de «bare» lastebilsjåfører som de selv sa, men dette fant de seg bare ikke i.
Finn Abrahamsen og Jan-Arnt Skjolde kobles inn i saken
Bransjen er forvirret og irritert. Derfor går man til det drastiske skritt å engasjere privatetterforskerne med bakgrunn fra politiet. Dette blir finansiert av flere engasjerte større og mindre transportselskaper, som er tilknyttet både MEF (Maskinentreprenørenes Forening) og NLF (Norsk Lastebileierforbund).
Hvorfor vil INGEN møte dem og diskutere fakta? Hvorfor vil ingen forklare hvorfor de har tatt den beslutningen som er tatt? Er det bånd mellom bedrifter og enkeltpersoner her som ikke har kommet frem? Er det, som mange nå mistenker, en sammenheng mellom at bilindustrien er tjent med at tilhengerindustrien gjør størstedelen av bremsejobben og at bilindustrien nå ikke lenger vil ha Kombimatic som avslørte at nettopp dette skjer?
Finn Abrahamsen og Jan-Arnt Skjolde sier i sin sensasjonelle rapport at:
Hvordan kan det forsvares at VD gjentatte ganger, avviser utallige henvendelser fra næringen de er satt til å understøtte med de beste offentlige tiltak, lovverk og utførelse som kan gi økt trafikk- og rettssikkerhet?
Om Vegvesenets vilje til å høre på argumenter:
På tross av dette engasjementet har flere aktører opplevd og møtt konsekvensene av manglende forståelse og seriøs behandling fra VD og SVV. Fremlagt dokumentasjon viser en kultur og arroganse som ikke ivaretar, og langt fra fremmer trafikk- og rettssikkerhet, og ei heller forsvarlig personalpolitikk.
Det virker unektelig at en negativ bedriftskultur, sviktende ledelse, manglende vilje og kunnskap, og teknisk forståelse har vært sterke medvirkende faktorer som har hindret VD/SVV i å ivareta ny kunnskap, god personalbehandling og samfunnsansvar.
At Helge Andersen og Kombimatic har avslørt ting som absolutt ikke må komme frem, synes mer og mer klart.
Hvor mange yrkesbilsjåfører har blitt uskyldig dømt fordi de har kjørt vogntog hvor bilen sender bremsekraften til hengeren som så slår ut? Hvor mange dødsfall som følge av tungbilulykker kunne vært unngått hvis bremskontroll hadde vært bedre?
Det får vi nok aldri vite, men det er fortsatt mulig å gjøre noe med det.
Finn Abrahamsen og Jan-Arnt Skjolde gjorde et solid stykke arbeid. Vi kommer tilbake til deres funn i neste blogg.
Hold dere fast imens.